Balubafri hule, takk!
Ombygging, enebolig, 2011.
Livet skjer. Og når det gjør det, så skjer det gjerne til lyden av en god dose trasshyling, tramping i trapper, kasting av leker, forsiktig knusing av breddfulle melkekopper og generell roping. Det står jo ikke akkurat stille, livet.
Da 1960-tallsboligen på Madla i Stavanger skulle bygges om, var derfor målet å skape en mer dempet hjemmebane – både visuelt, taktilt og lydmessig. En fredfull hule i en travel hverdag. Et sted der lyden fortsatt bærer, men skjønner når den skal slippe taket.
Hvordan vi lever har forresten også endret seg en god del siden 60-tallet, noe som viser igjen i den nye romløsningen. Blant annet ble det en gang så bortgjemte, nordøstvendte kjøkkenet flyttet og utvidet til et sørvestvendt allrom med utgang til hagen.
